Grøn kraft – Lesarbrev i avisa Hordaland 19.03.2011

Jeg syns Norge selger seg for billig med hensyn på grønn kraft. Det er alltid naturen som taper her i dette landet når det er næringssatsing.

Vi har mye fin natur, men den spises fort opp hvis vi hele tiden må gi fra oss arvesølv-produkter. I Hardanger har vi et reisemål som gir oss stabile inntekter i fremtiden. Fremtiden, hvor lenge er det?

Om en stund så er kanskje andre nasjoner ikke så avhengig av vår grønne energi allikevel, men da har vi rasert det som vi er kjent for ute i den internasjonale verden – nemlig fin og rein natur. I stedet kommer vi til å betale skyhøye regninger for å bruke grønn strøm i fremtiden. Kyotoavtalen er noe vi prøver å forholde oss til, men Norge lager stadig nye og uoversiktlige prosjekter der vi må kjøpe oss Co2-kvoter.

Avlatshandelen vår går ofte på at vi må ta av den fineste naturen og salderingspostene går rundt naturen. Internasjonalisering av strømselskapet Statkraft gjør at vi ikke lenger har kontroll på hvor mye natur vi må gi tapt i fremtiden for at et selskap skal kunne tjene seg rike på å selge strøm som er lagd fra naturområder som tilhører egentlig oppsitterne fra de aktuelle områder der strømmen blir produsert fra. Inntekten går som sagt til et fåtall mennesker som sitter på sine godt betalte stillinger.

Riktig nok går det noe tilbake til statskassa som en indirekte skatt der vårt lokale bidrag ligger implisitt i avrekningen Stoltenberg. Jeg må også nevne andre områder som oppdrettsnæringen. Her har vi en statsråd som har eget selskap som sitter og håver inn penger på at hun kan føre en best mulig fiskeripolitikk som gagner henne og selskapet sitt. Oppsitterne langs fjordene våre får ingenting, bare store ødeleggelser på sjø og landområder.

Dette må også ta slutt, Stoltenberg, ellers blir din regjering ferdig til neste valg og det er heldigvis ikke lenge til. Når vi vet at det går med 5 kg hvitfisk for å oppdrette en kg laks, så syns jeg dette er rene galskapen. Arter forsvinner mens Fredriksen og et fåtal andre mennesker får nyte godt av dette. Ikke en eneste krone til oppsitterne av naturområdene.

At staten har fortolket opphavsrettighetene av natur og resurs-områdene til fordel til seg selv, inviterer til at vi må ha en ny runde på dette. Jeg tror det er mulig å ha en annen fortolkning av vedkommende paragraf som omhandler eiendomsrettighetene på en måte som kommer oppsitterne til gode.

ROLF REKDAL